Flere resulteter finnes under oppskriften
475 g fint hvetemel 25 g fint rugmel ½ ts hornsalt 3 ½ dl melk GNU: 3 dl skummet melk 100 g fint rugmel 100 g fint hvetemel PÅ LEFSENE: smør sukker evt kanel
ca 20 stk Bland sammen alt det tørre og tilsett melken. Arbeid det sammen, og del deigen i like store emner. Trill hvert emne ovalt. Bruk rutet kjevle og kjevle runde leiver med minst mulig bakemel. Ca 30 cm i diameter. Stek leivene etter hvert på takke ved god varme, vrangen på leiven legges ned på takken (vrangsiden ligger ned på bakebordet). Lefsene skal ikke bli brune, og de stekes bare på en side. Blir det store blærer i, er det kjevlet for tykt. Legg lefsene under press. GNU: Visp melken slik at den skummer godt. Ha i melet, litt om gangen, og visp kraftig hele tiden. Bruk gjerne kjøkkenmaskin. Det skal vispes til det er lett og smidig. Visp opp med jevne mellomrom mens påsmøringen pågår. Ha 1-2 ss gnu på lefsene og smør det utover med en stekespade eller lignende i et tynt og jevnt lag. Legg lefsen på middels varm takke og tørk gnuet. Legg lefsene etter hvert under press igjen. Lefsene bløtes med lunkent vann før servering. Bruk sprayflaske, pensel eller hold lefsene under rennende vann. Legg dem i et klede. Smør sukker, evt kanel røres sammen og smøres på lefsene unntatt på to halvmåner på sidene. Brett disse inn og smør på dem. Brett i to på langs, og klipp eller skjær slik at det blir 4 avlange biter. Lefsene serveres med gomme. Lefsene oppbevares tørt og kjølig, med press på. Kan fryses hele, men vanligvis ferdig smurt. Holdbar i 3-4 måneder.
Bergensk julevørterbrød (Hordaland)
Bergenske langebrød (Hordaland)
Bergenske løsebrød (Hordaland)
Bergenske romboller (Hordaland)
Bergenske vørterbrød (Hordaland)
Bestemors sirupsnipper (Møre og Romsdal)
Bistikk fra Nordmøre (Møre og Romsdal)
Blåbærkake fra Suolovuobme (Finnmark)
Bløtlefser fra Løvøy (Nordland)
Brød til fiskekling (Sogn og Fjordane)
Byggmelsvafler (Sogn og Fjordane)
Eggkaku fra Oppdal (Sør-Trøndelag)
Esingstomp fra Solør (Hedmark)
Fattigmann fra Inderøy (Nord-Trøndelag)
Finnmarksviddas sjokoladekake (Finnmark)
Fiskelefser (Sogn og Fjordane)
Fjalerlefse (Sogn og Fjordane)
Flatbrød fra Dalsbygda (Hedmark)
Flatbrød fra Fræna (Møre og Romsdal)
Flatbrød fra Jølster (Sogn og Fjordane)
Flatbrød fra Utvik (Sogn og Fjordane)
Flatbrød fra Ytre Rendal (Hedmark)
Flatbrød fra Øvre Rendal (Hedmark)
Flatbrød med havregryn (Vest-Agder)
Flatebakkels (Møre og Romsdal)
Fløtelapper fra Aurland (Sogn og Fjordane)
Fløyelskake fra Jølster (Sogn og Fjordane)
Fronsekaker fra Fana (Hordaland)
Fødselsdagskringle fra Asker (Akershus)
Gammeldags lefse fra Sogndal (Sogn og Fjordane)
Gammeldagse wienerbrød (Oppland)
Gjærkringle fra Bjørkedalen (Møre og Romsdal)
Gnikkulefse med gnikk (Møre og Romsdal)
Grynmjøls-ringakaker (Nordland)
Gulrottynnkaku fra Koppang (Hedmark)
Hardangerlefse (Sogn og Fjordane)
Harde vafler (Sogn og Fjordane)
Havrebrød fra Utvik (Sogn og Fjordane)
Havrekjeks med mel (Sogn og Fjordane)
Honingkake med likør (Akershus)
Hverdags-sukkerbrød (Rogaland)
Hverdagskringle fra Volda (Møre og Romsdal)
Hvetebrød med kanel (Sogn og Fjordane)
Hyllekake fra Oppdal (Sør-Trøndelag)
Julekake fra Stardalen (Sogn og Fjordane)
Jølsterlefse (Sogn og Fjordane)
Kaffebrød fra Ringsaker (Akershus)
Kaffekos fra Hærland (Østfold)
Kamkaker fra Sør-Rana (Nordland)
Kjeks med råmelksfløte (Sogn og Fjordane)
Klenneng fra Oppdal (Sør-Trøndelag)
Klenning fra Lierne (Nord-Trøndelag)
Klinga fra Orkdal (Sør-Trøndelag)
Kokosmakroner (Møre og Romsdal)
Kokt brød fra Røros (Sør-Trøndelag)
Kong Haakons Hankøkake (Østfold)
Kongsvold-kjeks (Sør-Trøndelag)
Kringle med syltetøy (Nord-Trøndelag)
Krudlakaker (Sogn og Fjordane)
Krumkaker fra Sunnmøre (Møre og Romsdal)
Kullboll fra Tydal (Sør-Trøndelag)
Lagkake med kokosfett (Finnmark)
Lefse fra Budalen (Sør-Trøndelag)
Lefse fra Soknedal (Sør-Trøndelag)
Lefse fra Ytterøy (Nord-Trøndelag)
Lefse med sur melk eller saup (Hedmark)
Lefsekling fra Lærdal (Sogn og Fjordane)
Lefsekling fra Sigdal (Buskerud)
Lefsekling uten poteter (Telemark)
Lefser fra Gyland (Vest-Agder)
Lefser fra Oppdal (Sør-Trøndelag)
Lemse fra Glåmos (Sør-Trøndelag)
Lille julaftens-kake (Oppland)
Maltbrød fra Stjørdal (Nord-Trøndelag)
Musgjerdsnipp (Møre og Romsdal)
Namdalsklenning (Nord-Trøndelag)
Naustdal-lefse (Sogn og Fjordane)
Pannekake stekt på takke (Hedmark)
Pannekaker fra Lærdal (Sogn og Fjordane)
Potetbløtkake med jøssingkrem (Akershus)
Potetflatbrød fra Sogndal (Sogn og Fjordane)
Potetkake med havremel (Hedmark)
Potetkake med surmelk (Sogn og Fjordane)
Potetlefser fra Oppdal (Sør-Trøndelag)
Potetvafler (Sogn og Fjordane)
Rosettbakkels fra Christiania (Oslo)
Rømmebrød fra Oppdal (Sør-Trøndelag)
Rømmelefse fra Lysøysund (Sør-Trøndelag)
Rømmetynnekaker fra Østerdalen (Hedmark)
Sirupskake fra Sunnfjord (Sogn og Fjordane)
Skjebladkake (Møre og Romsdal)
Skjenning fra Inderøy (Nord-Trøndelag)
Skjenning fra Kvam (Nord-Trøndelag)
Skrivarbrød fra Lesja (Oppland)
Skrivarfruens kaffebrød (Sogn og Fjordane)
Skvettebrød (Sogn og Fjordane)
Småbrød fra Oppdal (Sør-Trøndelag)
Småkringler (Sogn og Fjordane)
Snekalefse fra Hornindal (Sogn og Fjordane)
Snikaløfse og søst (Møre og Romsdal)
Sogndals-snipper (Sogn og Fjordane)
Spekulasi fra Bjørnåldal (Nordland)
Spisjelars fra Tydal (Sør-Trøndelag)
Stiftgårdskake (Sør-Trøndelag)
Stivlefse fra Folldal (Hedmark)
Sunnfjordlefse (Sogn og Fjordane)
Sure potetkaker (Sogn og Fjordane)
Surmelkskake (Sogn og Fjordane)
Svele med kling (Sogn og Fjordane)
Svele med pudding (Sogn og Fjordane)
Tinn-lefsa med poteter (Telemark)
Tjukk-kavring fra Lierne (Nord-Trøndelag)
Trøndersk tekake (Sør-Trøndelag)
Tvisteikt brød fra Sør-Fron (Oppland)
Tykke sveler (Sogn og Fjordane)
Tynne sveler (Sogn og Fjordane)
Tynnkaker fra Østerdalen (Hedmark)
Tørre vafler (Sogn og Fjordane)
Vafler fra Oppdal (Sør-Trøndelag)
Vafler med grøt eller potet (Sogn og Fjordane)
Vasskringle (Sogn og Fjordane)
Vestlandsk Napoleonskake (Hordaland)
Vørterkake med honning (Akershus)