Flere resulteter finnes under oppskriften
125g smør eller margarin
3 dl melk
50 g gjær
125g sukker (1,5 dl)(125g)
1 ts kardemomme
ca 500g hvetemel (8 dl)
2 dl korinter/rosiner (kan sløyfes)
STRØSSEL:
lages av ca like deler halvhardt smør/margarin, sukker og hvetemel. Blandes sammen og presses gjennom en sikt, dersom en ikke får det til å smuldre av seg selv. Om du ikke har grov sikt, kan du sette strøsselen kaldt og deretter smuldre den for hånd.
Utgangspunktet er en god bolledeig, f.eks denne:
(ferdig bollemel kan også brukes. Følg oppskriften på posen)
Deigfremstilling og baking:
Smelt smøret til det er mykt. Varm melken til fingervarm. Løs gjæren i melken, tilsett det myke smøret, kardemommen sukkeret og melet. Arbeid deigen godt sammen og elt den gjerne for hånd til den blir elastisk. Rosiner/korinter tilsettes helt til slutt slik at de ikke knuses av eltingen. Sett deigen til heving i ca 45 minutter, tildekket på et lunt sted.
Gjør klar en stor stekeplate med bakepapir eller pensle den med olje. Ta deigen opp på bakebordet og elt den lett. Kjevl ut deigen til 1,5 cm tykk oval leiv.
Klipp små snipper rundt kanten av ovalen, og brett disse inn til en kant som ser ut som den er flettet. Dette skal hindre at fylla ramler av under stekingen. Pensle med smeltet smør og sett platen til heving. Den bør stå på et lunt sted, men trenger ikke overdekkes siden du har smurt smør over hele deigen. Hevetiden er 15-20 min. Den skal ikke være hevet så mye som en vanlig bolledeig. Den skal bare være 2/3 av full heving.
Dryss deretter på strøssel. Laget skal dekke deigen og isolere mot neste lag som er et lag strøsukker. På sukkeret skvetter man litt smeltet smør ved hjelp av en kost eller pensel. Dette for å binde sukkerlaget noe. Så skal det strøs med høvlet mandel, men ikke for mye. Deretter skal det lages et rutemønster med en blanding av kanel og sukker. Sett tekaken til etterheving om nødvendig, trolig har den hevet seg nok mens du strødde på lagene.
Stek ved 225°C i ca 20 minutter på nederste rille. Varmluftovn: 210°C. Avkjøl på rist uten bakeklede.
Denne oppskriften kommer fra Bakermester Reidar Helgesen, Trondheim. Redaktør i bladet BAKER-KONDITOR.
Bergensk julevørterbrød (Hordaland)
Bergenske langebrød (Hordaland)
Bergenske løsebrød (Hordaland)
Bergenske romboller (Hordaland)
Bergenske vørterbrød (Hordaland)
Bestemors sirupsnipper (Møre og Romsdal)
Bistikk fra Nordmøre (Møre og Romsdal)
Blåbærkake fra Suolovuobme (Finnmark)
Bløtlefser fra Løvøy (Nordland)
Brød til fiskekling (Sogn og Fjordane)
Byggmelsvafler (Sogn og Fjordane)
Eggkaku fra Oppdal (Sør-Trøndelag)
Esingstomp fra Solør (Hedmark)
Fattigmann fra Inderøy (Nord-Trøndelag)
Finnmarksviddas sjokoladekake (Finnmark)
Fiskelefser (Sogn og Fjordane)
Fjalerlefse (Sogn og Fjordane)
Flatbrød fra Dalsbygda (Hedmark)
Flatbrød fra Fræna (Møre og Romsdal)
Flatbrød fra Jølster (Sogn og Fjordane)
Flatbrød fra Utvik (Sogn og Fjordane)
Flatbrød fra Ytre Rendal (Hedmark)
Flatbrød fra Øvre Rendal (Hedmark)
Flatbrød med havregryn (Vest-Agder)
Flatebakkels (Møre og Romsdal)
Fløtelapper fra Aurland (Sogn og Fjordane)
Fløyelskake fra Jølster (Sogn og Fjordane)
Fronsekaker fra Fana (Hordaland)
Fødselsdagskringle fra Asker (Akershus)
Gammeldags lefse fra Sogndal (Sogn og Fjordane)
Gammeldagse wienerbrød (Oppland)
Gjærkringle fra Bjørkedalen (Møre og Romsdal)
Gnikkulefse med gnikk (Møre og Romsdal)
Grynmjøls-ringakaker (Nordland)
Gulrottynnkaku fra Koppang (Hedmark)
Hardangerlefse (Sogn og Fjordane)
Harde vafler (Sogn og Fjordane)
Havrebrød fra Utvik (Sogn og Fjordane)
Havrekjeks med mel (Sogn og Fjordane)
Honingkake med likør (Akershus)
Hverdags-sukkerbrød (Rogaland)
Hverdagskringle fra Volda (Møre og Romsdal)
Hvetebrød med kanel (Sogn og Fjordane)
Hyllekake fra Oppdal (Sør-Trøndelag)
Julekake fra Stardalen (Sogn og Fjordane)
Jølsterlefse (Sogn og Fjordane)
Kaffebrød fra Ringsaker (Akershus)
Kaffekos fra Hærland (Østfold)
Kamkaker fra Sør-Rana (Nordland)
Kjeks med råmelksfløte (Sogn og Fjordane)
Klenneng fra Oppdal (Sør-Trøndelag)
Klenning fra Lierne (Nord-Trøndelag)
Klinga fra Orkdal (Sør-Trøndelag)
Kokosmakroner (Møre og Romsdal)
Kokt brød fra Røros (Sør-Trøndelag)
Kong Haakons Hankøkake (Østfold)
Kongsvold-kjeks (Sør-Trøndelag)
Kringle med syltetøy (Nord-Trøndelag)
Krudlakaker (Sogn og Fjordane)
Krumkaker fra Sunnmøre (Møre og Romsdal)
Kullboll fra Tydal (Sør-Trøndelag)
Lagkake med kokosfett (Finnmark)
Lefse fra Budalen (Sør-Trøndelag)
Lefse fra Soknedal (Sør-Trøndelag)
Lefse fra Ytterøy (Nord-Trøndelag)
Lefse med sur melk eller saup (Hedmark)
Lefsekling fra Lærdal (Sogn og Fjordane)
Lefsekling fra Sigdal (Buskerud)
Lefsekling uten poteter (Telemark)
Lefser fra Gyland (Vest-Agder)
Lefser fra Oppdal (Sør-Trøndelag)
Lemse fra Glåmos (Sør-Trøndelag)
Lille julaftens-kake (Oppland)
Maltbrød fra Stjørdal (Nord-Trøndelag)
Musgjerdsnipp (Møre og Romsdal)
Namdalsklenning (Nord-Trøndelag)
Naustdal-lefse (Sogn og Fjordane)
Pannekake stekt på takke (Hedmark)
Pannekaker fra Lærdal (Sogn og Fjordane)
Potetbløtkake med jøssingkrem (Akershus)
Potetflatbrød fra Sogndal (Sogn og Fjordane)
Potetkake med havremel (Hedmark)
Potetkake med surmelk (Sogn og Fjordane)
Potetlefser fra Oppdal (Sør-Trøndelag)
Potetvafler (Sogn og Fjordane)
Rosettbakkels fra Christiania (Oslo)
Rømmebrød fra Oppdal (Sør-Trøndelag)
Rømmelefse fra Lysøysund (Sør-Trøndelag)
Rømmetynnekaker fra Østerdalen (Hedmark)
Sirupskake fra Sunnfjord (Sogn og Fjordane)
Skjebladkake (Møre og Romsdal)
Skjenning fra Inderøy (Nord-Trøndelag)
Skjenning fra Kvam (Nord-Trøndelag)
Skrivarbrød fra Lesja (Oppland)
Skrivarfruens kaffebrød (Sogn og Fjordane)
Skvettebrød (Sogn og Fjordane)
Småbrød fra Oppdal (Sør-Trøndelag)
Småkringler (Sogn og Fjordane)
Snekalefse fra Hornindal (Sogn og Fjordane)
Snikaløfse og søst (Møre og Romsdal)
Sogndals-snipper (Sogn og Fjordane)
Spekulasi fra Bjørnåldal (Nordland)
Spisjelars fra Tydal (Sør-Trøndelag)
Stiftgårdskake (Sør-Trøndelag)
Stivlefse fra Folldal (Hedmark)
Sunnfjordlefse (Sogn og Fjordane)
Sure potetkaker (Sogn og Fjordane)
Surmelkskake (Sogn og Fjordane)
Svele med kling (Sogn og Fjordane)
Svele med pudding (Sogn og Fjordane)
Tinn-lefsa med poteter (Telemark)
Tjukk-kavring fra Lierne (Nord-Trøndelag)
Trøndersk tekake (Sør-Trøndelag)
Tvisteikt brød fra Sør-Fron (Oppland)
Tykke sveler (Sogn og Fjordane)
Tynne sveler (Sogn og Fjordane)
Tynnkaker fra Østerdalen (Hedmark)
Tørre vafler (Sogn og Fjordane)
Vafler fra Oppdal (Sør-Trøndelag)
Vafler med grøt eller potet (Sogn og Fjordane)
Vasskringle (Sogn og Fjordane)
Vestlandsk Napoleonskake (Hordaland)
Vørterkake med honning (Akershus)