Flere resulteter finnes under oppskriften
1 svineskinke 10 liter vann 2 ¾ kg salt 250 g sukker evt 1 ts salpeter
Kok opp vann til laken, ha i salt, sukker og eventuelt salpeter. Kok laken i noen minutter og skum den. Sil den opp og avkjøl. Bruk helst fersk skinke. Dypfryst skinke tines langsomt på et kaldt sted. Gni skinken og klem ut eventuelt blod. Tørk den godt Legg skinken i laken. Legg på press slik at skinken holder seg under laken. Sett saltekaret på et kjølig sted. Hold øye med laken. Danner det seg mugg eller lignende oppå, må det skummes godt av, og er ikke dette godt nok, må laken kokes kokes godt opp, tilsettes noe mer salt, skummes og avkjøles, og saltkaret gjøres godt rent. Beregn ca 1 ukes saltetid pr kg, men tiden avhenger også av tykkelsen og hvor kaldt skinken står. Ta opp skinken når den er ferdig saltet, skyll av den og legg den i vann. Skinke som skal røykes, vannes ut i ett til halvannet døgn, ca halve tiden hvis den ikke skal røykes. Ta skinken opp av vannet og la den tørke i 1-2 døgn før den røykes. Stikk et hull ved knoken, sett i en sterk hyssing, heng skinken i en tett pose av skinkelerret (med ståltråd trædd inn i en løpegang midt på posen) og knyt godt igjen. Dette hindrer at fluene kommer til. Heng skinken på et kjølig og luftig sted til speking, 4-5 måneder for en vanlig skinke. Den kan gjerne spekes i lengre tid, men dette avhenger av hvor tørr skinken ønskes. Skjær skinken i tynne skiver fra tuppen og innover mot knoken. Da holder den seg best, og det blir bare én snittflate. Skinke serveres med både varmt og kaldt tilbehør. Salpeter gjør kjøttet rødt, men har ingen betydning for smak eller holdbarhet. Skinker bør ikke saltes slik at de blir hengende til speking i den varmeste årstiden, pga fluene. Saltlaken må også sterkere hvis det er varmt i været. Hvis ønskelig kan skinken beines ut før salting. Da er den lettere å skjære av ved bruk. Saltingen går også noe raskere.
Blodpølse fra Fyresdal (Telemark)
Blodpølse fra Sokndal (Rogaland)
Båttåstapp fra Oppdal (Sør-Trøndelag)
Edelgriskoteletter fra Hurum (Buskerud)
Elgkarbonader (Nord-Trøndelag)
Elgstek fra Østerdalen (Hedmark)
Fjellstuens viltgryte (Finnmark)
Fylte reinsdyrhjerter (Finnmark)
Fåregryte med lettsaltet kjøtt (Rogaland)
Gravet reinsdyrkjøtt (Sør-Trøndelag)
Hakkekjøtt av elghode (Akershus)
Hakkekjøtt med karri (Østfold)
Hakkpøls fra Sparbu (Nord-Trøndelag)
Hjemmelaget medisterpølse (Sør-Trøndelag)
Hjortegryte (Sogn og Fjordane)
Julepølse fra Utvik (Sogn og Fjordane)
Kalvefrikasse med spede grønnsaker (Oslo)
Kalvekjepp fra Høylandet (Nord-Trøndelag)
Kjøttbrød fra Misvær (Nordland)
Kjøttklubb av rein (Sør-Trøndelag)
Kyllingform fra Ree (Sør-Trøndelag)
Lammegryte fra Nordfjord (Sogn og Fjordane)
Nakkerull av gris (Sogn og Fjordane)
Oksestek med grønnsaker (Akershus)
Reinskav med øl (Sør-Trøndelag)
Reinstek fra Neiden (Finnmark)
Rygg-høgg fra Odalen (Hedmark)
Rypekyllingsteik i fløtesaus (Sør-Trøndelag)
Røkt fårelår (Sogn og Fjordane)
Saltkjøtt og kålrabistappe (Nordland)
Sekkjepåse fra Vistdal (Møre og Romsdal)
Skrell fra Valldal (Møre og Romsdal)
Spekeskinke, lakesalting (Oppland)
Spekeskinke, tørrsalting (Oppland)
Stekt flesk med duppe (Hedmark)
Surpølse fra Røros (Sør-Trøndelag)